Med telt og fiskestang

Hardangervidda er et eldorado for fjellvandrere. Området er kjent for sine mange fiskerike vann og vassdrag med fin fjellørret.

Det finnes flust av merkede stier og flere betjente og ubetjente turisthytter. Det er også muligheter for jakt på vidda. Husk fiskekort og jaktkort.

Fra havbunn til fjellvidde

Hardangervidda er et typisk høyfjellsplatå med lange flyer og bølgende fjellparti. Bare i vest er fjellene mer dramatiske. Det harde grunnfjellet i dei sørøstlige delene av nasjonalparken er rester av et over 1 milliard år gammelt fjellandskap. Fjellene forvitra og havet inntok slettene.

Dei kalkrike bergartene i nordvestlige deler av området er opprinnelige avsatt på havbunnen. Millioner av år seinere ble de dekt av en stor sammenhengende fjellplate. Havbunnen og fjellplaten ble presset og foldet, og et nytt fjellandskap steg opp av havet. Hardangerjøkulen og Hårteigen er rester av denne fjellkjeden, som spesielt under istidene igjen ble slipt ned til grunnfjellsunderlaget.

Vindblåste heier

Som følge av berggrunn og klima veksler vegetasjonen fra de vestlige til de østlige delene av vidda. Den vestlige delen har mer nedbør og jevnere temperatur, slik at planteproduksjonen blir stor. Østvidda er langt mindre frodig.

I snøfattige strøk med mager berggrunn er vindblåste heier en vanlig naturtype.

De største villreinflokkene i Europa

Hardangervidda ble isfri for ca 9000 år siden. Lavdekket etablerte seg raskt på den nakne marka og gav næringsgrunnlag for reinen. Fra vinterbeiteområdene på østvidda trekker de store villreinflokkene hver vår vestover, der mye nedbør og næringsrikt jordsmonn gir gode sommerbeite med saftig gress for både rein og bufe. Tidlig i mai kommer dei drektige simlene fram til kalvingsområdene på vestvidda. Blir reinen forstyrret da, kan det få store følger. Bukker og ungdyr trekker ned og beiter i bjørkeskogen.

Utover sommeren er reinen på flukt fra mygg og brems, og flere tusen dyr kan da vere samlet på snøfennene i høyere områder. Etter brunsten om høsten trekker dyra østover til dei forblåste lavheiene. Det er tilgangen på vinterbeite som setter grenser for reinbestanden på Hardangervidda. Målet for villreinforvaltningen er å stabilisere vinterstamma sånn at ho er tilpassa beiteressursene.

Mennesket og vidda

Trolig kom mennesket til Hardangervidda samtidig som reinen etter siste istid. Det er funnet ca 250 steinalderbuplasser - den eldste fra ca 6300 f.Kr.

Folk skiftet trolig bosted etter reinen sine vandringsruter. De mange leiegjerda og fallgravene vitner om urgamle fangstmetoder. Vidda var delvis skogkledd på den tiden, og det er funnet bein av blandt annet elg.

Et stort sammenhengende fjellområde med verdifulle vassdrag og truede plantearter.

Nasjonalparken omfatter selve Hallingskarvplatået og høyfjellsområdene vestover til østre Låghellerhøgdene nordvest for Finse. Hallingskarvet er et svært karakteristisk landskapselement, der flere istider har gitt skarvet sin karakteristiske form.

Det er registrert områder med særskilte verdier og flere spesielle arter, blant annet truede og sårbare plantearter som tinderublom og handmarinøkkel.

Hallingskarvet utgjør idag en integrert del av Nordfjellareinens bruksområde.

Området har gode vilkår for fuglearter som er knyttet til bratte stup og bervegger.

Verneområdet og de tilgrensede områdene er mye brukt i frilutftslivssamenheng både sommer og vinter. Det er åpnet for at det populære skirennet - "Skarverennet" som går fra Finse og Haugastøl til Ustaoset, og Lordemarsjen som går fra Raggsteindalen til Haugastøl andre helgen i auguast, fortsatt kan arrangeres i nasjonalparken og biotopvernområdet.

Rundt Hallingskarvet finnes en rekke kulturminner fra helt tilbake til steinaldertiden. Her har det vært bosettinger og stølsdrift, gamle ferdselsveier går gjennom området, og det bærer preg av å ha vært et godt jaktområde noe kulturminnene etter jakt og fiske viser.  

Hallingskarvet Nasjonal Park har offisiell åpning 9. August 2008.

I en nasjonalpark er du naturens gjest 

I nasjonalparkene er det naturen sine lover som gjelder. Det er naturen sjølv som er det viktigeste, og naturen skal få følge sitt eget tempo. Vi oppretter store nasjonalparker for å ta vare på store naturområder - fra hav til fjell. For naturen sin egen del, for oss og for kommende generasjoner.

Nasjonalparkene tilbyr et mangfold av opplevelser. Flott og variert natur, jakt, fiske, planter, dyr og kulturminner.

For å ta vare på dette, ber vi deg ha dette på minnet..

• Gå der du vil, på bena eller på ski. Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt.  
• Rast der du vil, bruk gjerne telt for overnatting. Rydd opp etter deg, og ta bosset med hjem.
• Du kan gjerne tenne opp bål, men husk det generelle forbudet mot bålbrenning i skogsmark mellom 15. april og 15. september. Vis hensyn når du sanker ved.
• Du kan plukke bær, sopp og vanlige planter til eget bruk. Vis hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv. Ta ekstra hensyn i hekke- og yngletiden.
• Jakt og fiske er tillatt som ellers. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk fra ett vassdrag til et annet.
• Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang i perioden 1. april - 20 august.